Going to Ghana

Nå er jeg hjemme i Norge. Kom hjem i går. Tenkte jeg skulle skrive litt om de siste ukene også... De gikk altfor fort. Hadde egentlig ikke lyst til å reise, men det er deilig å være hjemme nå da.

Gjorde egentlig ikke noe spesielt de siste ukene. På skolen lagde vi pynt til 6. mars en dag, julelenke med ghanas farger. Mamma hadde sendt glanspapir i posten, men pakka kom ikke fram før i januar, så da fikk jeg ikke brukt det til å lage julepynt.

Her lager ungene lenke.

KG med lenka de lagde...

6. mars er Ghanas nasjonaldag, og i år er det 50 år siden de ble frigjort fra England. Den første Engelske kolonien som ble frigjort i Afrika. Jeg har altså gått glipp av en stor feiring, som reise hjem rett før 6. mars, men jeg gadd ikke å endre flybilletten bare for det, for jeg tror det hadde blitt litt dyrt.

Øvelse på marsjering. De større barna skal dra til nabolandsbyen og marsjere den 6. mars. Nesten som et 17-mai tog... hehe. (Bortsett fra at vi går og ikke marsjerer da).

KG tegner...

Noen av ungene som leker i sanda...

Hmm, har egentlig ikke så mye mer å fortelle. Reiste fra Amanpe på onsdag, og reiste fra Ghana torsdag kveld. Ingen forsinkelser eller problemer av noe slag på vei hjem.

Nå har jeg lagt ut bilder på resten av bloggen min også, ikke sånn kjempemange da, men noen...

Hilsen Amma Gyamfuah

I helga var jeg med Patricia til Accra, for hu skulle hjem til Tyskland. Vi dro dit paa torsdag. Paa fredag dro vi til Kokrobite (ok, er ikke helt sikker paa om jeg stava det riktig da). En kjempefin strand utenfor Accra. Vi har faatt flere anbefalinger om aa dra dit. Men den har et daarlig rykte for tyverier. Tok ikke med mye verdisaker, men jeg trengte mobilen og mp3-spillern min. Vi passa veldig godt paa bagasjen, jeg brukte til og med veska som pute under hodet naar jeg laa og sola meg. Naar jeg gikk for aa bade, saa passa Patricia paa veska mi og motsatt. Likevel klarte en tyv aa stjele den. Veska mi laa rett ved siden av Patricia, men hu var opptatt med og lese eller skrive (jeg er ikke helt sikker), saa hu saa ikke at det kom noen bakfra. Tyven snappa veska mi og loep. Patricia og noen andre folk som var paa stranda loep etter han, men han kom seg unna. Og i veska mi var blant annet mobiltelefonen, mp3-spillern, guide-boka, hotellrom-noekkelen og litt penger (ikke mye). Saa da var det lost forever. Regner ikke med at de finner han. At jeg mista hotellrom-noekkelen foerte til at de maatte bryte opp doera.

Vi dro for aa politianmelde det i Accra, og det var egentlig veldig interessant, for da fikk jeg se hvordan det ser ut paa en liten politistasjon. Der var det nemlig et fengsel akkurat som i gamle vestern-filmer, med sprinkler foran og 20 personer i samme celle. De sto og saa ut. Cella hadde ikke lys, men de hadde visst do og saann der inne.

Hmm, ja nok om det. Paa loerdag suste vi litt rundt i Accra, foer vi dro til flyplassen i halv-fem-tiden. Saa reiste Patricia hjem. Og jeg var veldig glad for at det var hu som skulle reise hjem og ikke meg. Glad jeg fremdeles har over to uker til. Men det er egentlig ikke saa lenge det heller... Blir rart aa komme hjem til Norge igjen, det er et helt annet liv der...

Her i Kumasi er regntiden paa vei tilbake da. Hadde visst regna to ganger i Amanpe mens jeg var i Accra. Hele gulvet mitt var vaatt, for taket lekker.

I dag er jeg veldig troett, for jeg har ikke sovi i natt. De begynte aa spille musikk i 9 tiden paa kvelden, og holder vel paa enda tenker jeg. Saa hoeyt at jeg kjente bassen. Var nesten rett foer det klikka for meg tror jeg. Laa aa haapa paa at stroemmen skulle forsvinne, saa det kunne bli stille. Det gjorde den faktisk i halv fem-tiden. Saa var det fred og ro i ca en halv time, og saa satt de en bilradio eller no paa full guffe. Og saa i 6-tiden begynte de med trommer og falske trompettoner. Hjelp. Til morran i dag fant jeg ut at det var fordi det var begravelse i nabohuset. En som doede for en maaneds tid siden. Tar nemlig ca en mnd fra de doer til de blir begrava. Syns det er ganske rart egentlig, i denne varmen mener jeg. Men saa er det jo Ghana da. ALT tar tid, african time. Saa naa her jeg roemt til Kumasi, og har tenkt til aa sove paa hotell her i natt, for jeg orker ikke en soevnloes natt til. I natt savna jeg virkelig stille-etter-klokken-23-loven i Norge.

Ellers er det egentlig ikke saa mye nytt. Har bare vaert i Amanpe. Har vaert veldig varmt de siste dagene. I begynnelsen av januar var det jo faktisk nesten kaldt. Begynte aa lure paa om jeg hadde mista vikingblodet mitt helt. Fryse i afrika liksom. Det skal ikke vaere mulig naar man er nordmann (eller -kvinne da).

Naa er det litt over en maaned igjen. Regner med at den siste maaneden gaar ganske fort. Dagene gaar riktignok ganske sakte, men ukene gaar fort. Tror egentlig jeg kommer til aa savne litt det aa ha et hav av tid. I Norge er alt bare stress, stress, stress. Spesielt for meg, for jeg er som regel seint ute uansett hva jeg skal. Kommer til aa savne african time. Men egentlig har jeg jo litt for mye tid her da. Blir mye doedtid.

Hmm, naa har jeg faktisk vaert her et kvart aar, er egentlig ganske lenge det. Men borte bra, hjemme best! Naa har jeg egentlig ikke noe mer aa skrive, saa jeg tror jeg avslutter jeg.

hade...

I helga var jeg paa reisefot sammen med Patricia. Vi var i Kintampo og Boabeng-Fiema monckey-sanctuary. Var bare en kort tur da. Dro hjemmefra tidlig loerdag morgen, og var tilbake soendag kveld. Vi overnattet paa et sted som heter Nkronzo. Vet ikke om jeg stava det riktig da. Der er det bare et guesthouse, og det er ogsaa et hjem for utviklingshemmede barn. Kjempefint sted. Vi dro til monkey-sanctueriet loerdag ettermiddag. Det var egentlig ikke saa veldig spesielt, bare masse aper som gikk rundt i gatene i Boabeng. Saa to forskjellige aper. Mona-monkey og black and white monkey eller no saant tror jeg de het. Men jeg fikk ihvertfall sett aper paa veldig naert hold.

Aper i Boabeng

Paa soendag dro vi videre til Kintampo waterfalls. Saa foerst et lite et, og saa et stoerre, 10 m hoeyt. Egentlig ikke saa veldig spesielt, ingenting slaar Norges fosser, men det var verdt turen syns jeg. Jeg og Patricia bada under vannfallet. Forfriskende. Jeg gikk ikke saa langt inni fossen som Patricia da, for hu ramla saa da turte jeg ikke. Det var ganske glatt der.

Hmm, har vel egentlig ikke noe searlig mer nytt aa fortelle, er jo bare en uke siden jeg skrev sist.

Bilder fra skolen:

Klassebilde av KG

KG spiller fotball...

Undervisning i kroppsdeler...

Begynner nesten aa narme seg slutten paa oppholdet mitt naa. Eller ikke helt da, men naa er det bare 45 dager igjen, og det er jo ikke saa veldig lenge. Siste tiden kommer sikkert til aa gaa superfort.

Men siden jeg egentlig ikke har noe mer aa skrive tror jeg at jeg avslutter naa. Hade.

Hilsen Amma Gyamfuah. (Det er ashanti-navnet mitt da).

Ja, naa er jeg over halveis i oppholdet mitt her i Ghana. I dag er det... hmm... er ikke helt sikker jeg, men det er femti-etellerannet dager igjen.

Jula for meg i aar var 5 timer i kirken og det var det... ingen ting mer... litt skuffendes, men jeg hadde jo ingen julestemning uansett... og jeg har faatt med meg at det ikke var saa veldig julestemning i Norge heller, siden det ikke var snoe, saa jeg gikk jo egentlig ikke glipp av no...

Paa nyttaarsaften skulle egentlig jeg og Patricia til Accra, men saa ble jeg syk saa da fikk vi ikke dratt. Ikke saann veldig syk, men syk nok til at jeg ikke ville reise noe sted. Klokken 12 paa nyttaarsaften laa jeg i senga mi rett og slett... hehe... foerste gang jeg har sovi meg gjennom aarsskiftet siden jeg var baby. Men whats the big deal anyway egentlig, det er jo bare et datoskifte.

Fufu-laging...

Mama lager mat....

Christie...

Landsbyens skomaker...

I morgen begynner skolen igjen. Da maa jeg staa opp tidligere igjen... Naa sover jeg helt til halv aatte ca, men i morgen maa jeg nok kave meg opp litt tidligere. huff...

Vet ikke naar det kommer ny frivillig til Amanpe, men jeg overlever fint uten andre obrunier, er vant til det naa. Det er faktisk en hel maaned siden Sandra dro naa... Og saa har Patricia bestemt seg for aa utvide oppholdet sitt med 4 uker. Hun skulle egentlig hjem i midten av januar. Saa da har jeg fremdeles noen aa reise rundt med...

Paa fredag fikk jeg endelig pakke hjemmefra. Den ble sendt i slutten av november, saa det var sannelig paa tide. Trodde den hadde blitt borte i posten jeg. Men jeg har hoert om pakker som har kommet frem etter et halvt aar og saann da, saa jeg er faktisk heldig. Fikk mest ting til skolen, men det var en giga marsipangris, melkesjokolade og smeorbukk ogsaa. Har nesten spist det opp allerede. Og saa fikk jeg donald-blad... hehe.. (ja, jeg leser fremdeles donald, kommer aldri til aa vokse fra det tror jeg).

Tror jeg maa avslutte, for tiden min er snart ute.

Hilsen Siri som fremdeles er i Ghana...